Norrøn draktsølje fra Henrik Møller, fra historien om Sigurd Fåvnesbane
Antikk herresølje, drakt sølje, brosje i 830 sølv, inspirert av Norrøn, gotisk stil og vikingtiden. Sølvbrosje. Bunadssølv, draktspenne, brosje til kvinne eller mann. Herresølje, bunad sølv. Herre sølje. Vikingsølv, dragesølv, drakt sølv. Monster i sølv, drake sølv, dragen overvinnes! Vikingbrosje. Viking nål, sølv brosje. Inspirert av norrøn mytologi, vikingtiden og sagalitteraturen. Godt stemplet på baksiden; "H. MØLLER 830 TRONDHJEM".
Man kan klart se at disse er håndlaget, når det er forskjeller i søljene, på strømper og små detaljer i sverd slire og sikkert annet.
Helt spesiell, etter stempelet å dømme, så er dette smykket fra før 1892, da det etter den tid, ble veldig strengt å få med "S" stemplet etter gehalten, finhetsgraden i sølv. Her står kun "830", og ingen "S" for sølv.
Brosjen er laget av Henrik Møller, altså mellom 1890 og 1892.
Låner informasjon fra: http://nmf.nu/museum/funn/gjenstander/knapper/portrettknapp-2/
"Henrik Bertram Møller (1858-1937) er blant dragestilens fremste representanter i norsk gullsmedkunst. Hans arbeider var svært populære så vel i Trondheim, som blant rike kunder og kongelige rundt om i verden.
Møller var fjerde generasjon av en gullsmedfamilie, som slo rot i Trondheim 1770. Etter 1 ½ år til sjøs i 14-årsalderen begynte han som gullsmedlærling på morens verksted (Jacob A. Møllers Enke). Svenneprøven tok han i København 1879. I slutten av 1870-årene lærte Møller korpusarbeid og siselering hos Bernhard Hertz i København; om kveldene studerte han modellering, tegning osv. på kunstakademiet.
Fra København drog han til Wien for å lære mer, og han var også i New York i 1 ½ år før han 1884 slo seg ned for godt i Trondheim. 1890 tok han borgerskap som sølvarbeider, siselør og modellør.
Helt frem til 1930-årene var Møllers arbeider preget av den romantiske fortidsbegeistringen i dragestilen fra slutten av 1800-tallet. På grunnlag av egne tegninger skapte han fantasifulle arbeider med drager og andre fabeldyr, kompakt ranke- og dyreornamentikk, motiver inspirert av norrøn mytologi og sagalitteratur, stavkirkene og Nidarosdomen.
Ifølge Møller symboliserte dragene kampen mot det onde. Motivrikdommen ble fulgt opp av en fremragende håndverksmessig utførelse.
De første årene hadde Møller egne montre i morens butikk i Dronningens gate 28. Fra 1892 holdt han til i nr. 16 i samme gate. Butikkfasaden ble prydet med fantastiske friser og stolper skåret av Anders Lie etter Møllers tegninger; gården med den romantiske fasaden ble revet 1954. Familien Møller har under ulike navn og eierforhold drevet denne forretningen og fra 1911 også gullsmedbutikken med ny rokokko fasade i Munkegata 3, like nedenfor Nidarosdomen.
Fra Møllers verksted gikk en lang rekke arbeider til velstående turister og andre kunder i storhetstiden før den første verdenskrig. I kundekretsen fantes bl.a. hertugen av Hamilton, Andrew Carnegie, dronning Wilhelmina av Nederland, og kong Chulalongkorn av Siam. Blant de største arbeidene var en 1 m høy og 20 kg tung bordoppsats med drager og motiver fra Hyllestadportalen, kjøpt av Carl Neufeldt i Wien 1897.
Henrik B. Møller hadde også en rekke verv i håndverksorganisasjonene og var medlem av flere offentlige kommisjoner. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1922 og ble æresmedlem av Norges Gullsmedforbund 1932".
Viking brosje, klassisk eldre antikk norsk brosje i sølv, om Sigurd Fåvnesbane. Sølv brosje med drage motiv etter sagnet, sagaen om Sigurd Fåvnesbane. Samleobjekt, samlerobjekt.
Historien hentet fra NRK.no;
"Sigurd (eller Siegfried som han også er kjent som) Volsung fikk høre av dvergen Regin at han skulle vinne berømmelse og makt ved å drepe en fryktelig drage som het Fåvne som passet på en veldig skatt. Sigurd begynte å interessere seg for denne dragen og arvet faren Sigmunds gamle, brukne sverd, Gram. Regin smidde det om slik at det ble helt igjen, og så red han sammen med Sigurd for å finne den fryktløse dragen. Det Sigurd ikke visste, var at Regins bror, som het Fåvne, hadde drept deres felles far for å skaffe seg tilgang til landets rikdom. På grunn av sin store griskhet etter sølv og gull, skapte Fåvne seg om til en kjempestor drage for bedre å kunne passe på skattene sine. Sigurd hadde lært at dragene var usårbar mot et hvert våpen fordi de hadde et tykt panser over kroppen. Sverdet måtte derfor slåes inn i magen og ikke overkroppen. Regin foreslo at de skulle lage en grop som Sigurd kunne gjemme seg i. De grov så et gjemmested rett utenfor dragens hule, Sigurd hoppet oppi og Regin la grener over åpningen. Sigurd ventet i timevis på at dragen skulle komme tilbake fra sin daglige tur til kilden hvor den drakk vann. Til slutt kom det en stor skygge over gropen der Sigurd satt, og han tok det store sverdet Gram og støtte det så hardt han kunne oppover og inn i den myke magen til dragen som sto over gropen. Dragen døde, og Sigurd kunne klatre ut av gjemmestedet sitt. Regin tok ut dragens hjerte for å steke det. Da Sigurd fikk sin bit av hjertet, brente han hånden sin og stakk den i munnen. På hånden var det noen dråper drageblod, og med ett hørte han at noen snakket. Han oppdaget at det var fuglene i trærne han hørte. De snakket om hvordan Regin planla å drepe Sigurd for å ta over skatten selv. Sigurd så i dvergens øyne at det var sant, grep sverdet og kappet hodet av Regin. Han gikk så inn i hulen for å ta vare på skatten. Etter det fikk Sigurd tilnavnet Fåvnesbane". Fantastisk detaljert brosje av både Sigurd Fåvnesbane, dragen og sverdet "Gram".
Søljen, brosjen er godt stemplet på baksiden.
Herre søljen måler ca 6 cm på det lengste, og ca 5,5 cm på det korteste. Veier 20,36 gram. Flott og gjennombrutt design, noe som gir den en lettere og luftigere følelse.
