Antikk sølvskje, 5 sølvskjeer 13,5 cm lange, håndlaget, stemplet Torgersen 13 ¼
Sølvskje, teskje, kaffeskje, skje i sølv, te skje, kaffe skje, barneskje, syltetøyskje, sukkerskje, sølvskjeer 13,5 cm lange.
5, fem vakre håndlagde sølvskjeer med antikk mønster av egen design.
En av skjeene er stemplet på baksiden med A. AMUNDSEN 13 ¼, men han fant vi ingenting om. Men fire av sølvskjeene av skjeene er stemplet E. TORGERSEN 13 ¼.
Alle skjeene i samme mønster og 13 ¼ tilsvarer 830 sølv.
Edmund Laurentius Torgersen (1845-1919), født i Mandal, ble opplært hos N. M. Thune. Han var 2 år i Tyskland, og etter det hele 11 år som verksmester hos Thune. Tok i 1870 borgerskap i Mandal, i 1878 borgerskap i Oslo og etablerte her en egen forretning, som kort tid før hans død ble overtatt av hans sønn Trygve Torgersen, under det gamle navnet Edm. Torgersen, Torvet 12.
Edmund Torgersen var nestformann fra 1897-1899. Han deltok i stiftelsen av Norges Gullsmedforbund i 1907. Han var i en rekke år medlem av forstanderskap, kontrollkomiteen og direksjonen for Håndverkernes Sparekasse, formann i direksjonen for Alders Hvile, forstander for Christiania Opfostringshus.
I hele 20 år arbeidet han i Håndverks- og Industriforeningens utstillingsutvalg, i de siste år som nestformann. Var også en tid medlem av tilsynsutvalget. Medlem av hovedstyret for Den Norske Fælesforening for Håndverk og Industri.
Siden 1314 har vi hatt stemplingsbestemmelser vedrørende stempling av sølv idet kong Håkon V utstedte en forordning som sa at sølvets lødighet skulle tilsvare en engelsk penning (950/1000).
Først i 1491 får vi vite at lødigheten (finheten) skal være 14 lodd (875/1000), men ikke som påbudt stempel. Rent sølv var således 16 lodd.
I 1608 bestemte Christian IV at lødigheten skulle være 13 ½ lodd (843/1000) og på 1800-tallet ble det tillat å stemple 13 ¼.
I 1892 endret de stempling fra 13 ¼ til 830S. Når vi sier at bestikk er i 830 sølv betyr det at 830 ‰, eller 830/1000 deler av varen er av rent sølv.
Fra midten av 1800- tallet og fremover, var det vanlig at gullsmedene kjøpte bestikk i halvfabrikata og graverte, eller loddet på sitt eget mønster eller eget design. Man vil derfor på antikk bestikk se en rekke forskjellige mønstere og typer skjell-mønster. "Enhver gullsmed – sitt mønster".
Denne produksjonen var begrenset til enkelte deler som skje, gaffel, kaffeskje og noen serveringsdeler. Dette er ikke lenger så lett å få tak i. Men fra tid til annen dukker de opp.
Men lurer av og på om sølvet de brukte i gamle dager er mye finere enn det de bruker i dag. Grunnen er at disse skinner utrolig vakkert og har et fantastisk glans, som jeg ikke finner i nyere sølv. Disse dekorert med trekløvere og liljekonvall.
Alle skjeene måler ca 13,5 cm lange, og er egentlig på størrelse med en syltetøyskje. Kan brukes som dessertskjeer.
Prisen er for alle fem!
Se ellers bilder for detaljer
